Let’s get ready to rrrrrrrruumbllleeeeeeeeeeeeee!!!!!!!!!!
Tonen var lagt for lenge siden. Gammelt opptak av Iron-Mike Tyson og ett eller annet slaktoffer var satt inn i den eldgamle VHS-spilleren for i rette øyeblikk å bli satt på med full guffe. Her skulle det rumbles til de store t-skjorter! XL i begge om jeg må be. Selvtilliten var på topp. Ingen, ikke engang OnD.Frostbeule kunne slå meg i kveld. Jeg hadde trent minimum 10min på hver bane av de jeg kunne og minimum 30 på de andre. Mer enn nok. 15min før start var det klart at jeg kunne være med selv om det så stygt ut en stund. Et par blikk som drepte minst et par stamceller i øyeplene satte de andre i huset såpass på plass at første seier var i havn. Det var nesten for lett.
Første beskjed var at vi skulle starte med Time Attack. Det passet meg som hånd i hanske og det var her jeg hadde største forventninger. Ehhh... håp. Klar som et egg med nystartet og passe kald laptop. Nerver hadde jeg heller ikke. At jeg skalv som et løv i vinden var fordi det trakk kaldt fra vinduskarmen og at jeg svettet var fordi noen lømler i huset hadde satt varmekablene på fullt. At de andre satt i fleecegenser og halvfrøys overbeviste meg absolutt ikke om noe annet. Neglebitinga var selvsagt en del av forberedelsene til kampen. Ingen lange negler skulle få hekte seg opp i tastaturet eller trykke på feil knapp her nei.
GL & HF over hele linja og vi var igang før jeg var ferdig med neglene. Ikke fikk jeg satt på VHS’n heller. TV’n var selvsagt opptatt som hevn for ”ikke prøv dere”-blikket. Jaja, 0 problem. Alle store menn tar sånne setbacks med stoisk ro og forsetter ufortrødent med å vise for hele verden hvem som er ”the king”. Så det var bare å komme seg ut fra start.
FantaSpeed var selvsagt såpass innøvd at den nesten kunne kjøres i blinde. Hvis bare fingrene hadde fungert bedre. Hadde jeg bitt for mye? At det smalt allerede i sving 2 måtte jo være det utroligste som hadde skjedd på denne siden av påske. Men men, det var bare å ro seg ned og kjøre en rolig runde for å få en grei tid. Etter det var det bare å kline til. Så feil kan man altså ta... Den rolige runden begynte å bli mer og mer usikker. Huff! Ahhh... endelig... 54.44. Ingen stor tid, men helt i tråd med planen. Da var det bare å gasse på. Høh? Fingeren sklei av gassen! Skal tastaturet begynne å svette nå da? Jaja, det ga meg jo tid til å tørke panna. Så kom RUNDEN! Alt stemte og det var bare å legge inn en powerslide i siste sving så var lav 53 i boks. At jeg allerede hadde holdt inne et nys i 3 svinger og en loop måtte selvsagt kulminere nå! Aaaaatsj...pang!!! Capsen fløy mot skjermen og høyrehånda klinte til den så den fór bort på gulvet. Venstre hånda hadde fortsatt full kontroll. Men hva i h.....? Skjermen var slått flatt ned på andre sida. Noen andre som har prøvd å kjøre TMN uten skjerm??? Det går ikke bra og var et bevis på
nesten i blinde stemte. At de andre i huset lo seg skakke når jeg måtte rette opp skjermen og hente capsen samtidig som jeg kom med ord som ikke akkurat sørger for korteste vei til himmelen, fikk også meg til å le. Klarte ikke annet. Og jammen slutta pc’n å svette også. 3. plass med 22/100 bak var jo mer enn en grei start. Problemet var at det var mange som var tett på og de foran virket sterke.
Sticky Tarmac er en bane hvor man kan dumme seg helt ut og jeg visste innerst inne at alle kunne knuse meg her hvis jeg ikke fikk skikkelig klaff. En eller annen der oppe hadde tydeligvis tilgitt meg glosene fra nyseepisoden for jammen fikk jeg ikke 43.98 på første forsøk. Det var godt det! At flaks skulle dukke opp nå var helt utrolig. Jeg har kjørt denne banen så mye at en pb var utopi, men jammen dukka den ikke opp – 43.66. Hva som skjedde har jeg ingen anelse om. Det var bare å innse at bedre enn dette klarte jeg ikke. Ut for å ta 2 trekk av siggen og skli på isen når jeg snudde igjen. Pokker! Fingrene havna i snøen på trappa.
, kalde fingre var ikke akkurat det jeg trengte nå. Hendene under varmt vann, tørke dem på 2 sek og håndkledet havnet i ?? Samma det. Jeg rakk å se at jeg vant denne. Jippi!
Technical Madnes #3. Øff. Helt klart min dårligste bane. 44-ett-eller-annet ville være flott. Så tikket det inn 43 tider hos Rommel og noe som kunne ligne på panikk kom sigende. Pussig sak for en som aldri får nerver... Så kom overraskelsen – Jeg traff bedre enn jeg hadde gjort på flere måneder på denne banen og fikk jammen 43-tid jeg også. FLAKS nr. 2 at den skulle komme nå. Jeg var med i toppen før godbanene kom. Kanskje var det bare min kveld.
Thunder! Denne var heldigvis ikke den første banen og nå som nervene (som selvsagt aldri hadde vært i høyspenn) var enda roligere var det ganske greit å sette en tid like over 49 først. Så var det bare å vente på klaff. Denne har jeg vel kjørt så mye at det nesten føltes litt urettferdig når jeg fikk 48.86. Jaja, de får tåle det. Men det var vel ikke meningen at de skulle være så nærme da?!? Fy deg Jan, 48.99 er ikke bra for helsa!
TTKS Castle Tech. Jeg visste nå at en tid ikke langt fra bestetid ville sørge for at jeg ikke var langt fra t-skjorta. Men med så mange gode som var så tett på var det lenger enn langt frem til jeg kunne juble. Som vanlig var det kræsj i nesten alle mulige og umulige kanter før jeg var halvveis og det begynte å se svart ut. Ok, det var bedre å kjøre på 1.07 enn å kræsje til 0.00.00. Så taktikken måtte følges. 1.07.16 var til og med i overkant av hva jeg håpet på som en start. Men jeg visste at flere kunne kjøre skjorta av meg her, bokstavelig talt, så full gass mot 1.05 måtte nok til. Reo, Vebbo, Jan, Rommel, Slarti og WizKid var alle kapable til å kle meg naken. Stor var derfor overraskelsen når tiden holdt og holdt mens jeg kræsjet videre i min fortvilelse over manglende kontroll. Så smalt 1.06.88 inn på Vebbo og det var for få sekunder igjen til at jeg kunne rekke en runde til. Neiiiiii, nå kommer dem! Sikkert 05 på hele hurven og det var bare å avskilte bilen, be familien om unnskyldning og melde seg inn i nærmeste frimerkesamler-klubb. Men ingenting skjedde mens jeg satt og telte ned sekunder som gikk saktere enn et julekort i posten. Utrolig nok, megaflaks igjen!!! Skjorte, skjorte, skjorte, skj..... Ikke det at det betyr så mye, men skjorte, skjorte, skjorte trallalallalalalal....
Eller???
Nei, Reo hadde slått meg sammenlagt! Men, hæ?!? Ja, når de sier det så. Jeg følte ingen skuffelse over å ha tapt, bare &%¤/%(()/=(?=)/%&” og (/&(!”¤#%&/()(= pluss litt til. Taper med stil her i gården serru. At laptopen var håret fra å gå i søpla, kommer av helt andre ting. At jeg var litt lei den f.eks. Det kom heldigvis ikke til det punktet. Grunnen var nok like mye at jeg hadde pådratt meg dobbeltsidig lyskestrekk i kampens hete, og hadde problemer med å reise meg, som at jeg tok til fornuft. Jeg måtte også innrømme at Ranglepung og Vebbo hadde arrangert noe som var mer gøy enn jeg hadde forstilt meg. Og med den gjengen av gamlinger som hadde kjørt så var 2.plass egentlig mer enn hva jeg hadde håpet på. Det var bare så forb.... nære. Tidene kom opp og jeg kopierte skjemaet over i excel og lot Microsoft ta jobben med å regne ut sammenlagten. Jada, stemte det – Jeg var nummer 2 og svært nær. Godt kjørt Reo og gratulerer!
(
)
Mistanke...
Hvor var det han hadde hentet alle hundredelene? Oida! Her var det jammen et bevis på at Microsoft ikke er til å stole på. Dersom tidene som var oppgitt stemte da. Det gjorde de visstnok og naboen fikk som vanlig, når jeg har hatt flaks, høre at TMN er gud bedre meg verdens beste oppfinnelse. Om det er seint på kvelden blåser jeg i! Du kan bare sitte der med lottokupongene dine og håpe du. Jeg har vinni verdens kuleste t-skjorte. Så det så!!!
Ærlig talt så må jeg si at Rumble er noe av det morsomste jeg har vært med på. Og jeg gir meg ikke før jeg har fått skrevet andre del også – Rounds. Selv om det stort sett ble beundring av store prestasjoner fra andre gamlinger og en nedtur for selvtilliten. Og selv om brukte treningsminutter som jeg beskrev øverst var en aldri så liten hvit løgn. Må nok multipliseres med minst 5.
To be continued...
PS. Det må tas forbehold for feil eller mangler i rekkefølge og det meste annet, da hodet ikke lenger er som før.
Indeks 
Regler 
Men etter litt 
så ble dette oppdaget av både meg (Som vel var skyld i den usikkerheten med mine uoffisielle tall 
) og av Rangle.
Men vi får se.